Prosjektet er et tilbygg i enden av tre boliger i rekke i et boligfelt med arbeiderboliger fra 1950-tallet. Det var et premiss å ikke forringe rekkehusenes karakter og beskytte områdets identitet. Tilbygget er utformet både som en fortsettelse av, og som en kontrast til, rekkehusstrukturen og etterlater eksisterende identitet så intakt som mulig. Påbygget følger samme gesimshøyde og takvinkel som eksisterende. Ved å bryte opp takflaten i ”to brekk” blir det nye volumet underordet og lavere enn eksisterende volum mot syd, mens mot nord fremstår den mer som et ”tvillingbygg”. Dette” brekket” har også en logikk i forhold til funksjonalitet og rom inne med nytt soverom mot nord og dobbelthøyt åpent areal ned i stue mot syd.